Ved bruksendring av rom i egen bolig er det flere ting man må avklare for å unngå lovlighetsmangler.
En gjentakende problemstilling er om tiltaket krever søknad og tillatelse. I enkelte tilfeller kreves det forutgående søknad og tillatelse for at bruksendringen skal være lovlig.
Dersom man unnlater å søke om tillatelse kan dette bli svært kostbart. Kommunen kan eksempelvis kreve retting eller tilbakeføring, og i ytterste konsekvens kan det fremsettes et pålegg om riving.
Hvilke regler gjelder?
Reglene for byggesaker i privatbolig er i hovedsak regulert i plan- og bygningsloven.
I likhet med andre lover endrer reglene seg til stadighet og kanskje er ulike deler av boligen fra ulike tidsperioder. Er det dagens regler som gjelder eller de regler som gjaldt når boligen ble oppført? Det korte svaret er at det er reglene på søknadstidspunktet som avgjør.
Ønsker du å foreta en bruksendring fra bod til soverom i 2022 så er det gjeldende regler i 2022 som avgjør om tiltaket er søknadspliktig. Dersom en tidligere bod er tatt i bruk som soverom på 70-tallet, men det ikke søkes om godkjenning før i 2016, så vil det være gjeldende forskrift i 2016 som skal legges til grunn.
Bruksendring av rom – hvilke er søknadspliktige?
Av plan- og bygningsloven § 20-1 bokstav d, sammenholdt med byggesaksforskriften § 2-1 følger reglene for hvilke bruksendringer som er søknadspliktige.
Her følger det at der tilleggsdel tas i bruk som hoveddel kreves søknad. Det samme gjelder dersom hoveddel tas i bruk som tilleggsdel.
Hva er så en hoveddel? Typiske rom som regnes som hoveddel er:
- Oppholdsrom
- Kjøkken
- Soverom
- Bad
- Dusjrom
- Vaskerom
- Badstue
- Trimrom
Det krever også søknad dersom byggverk eller deler av byggverk tas i bruk for annet enn det som følger av tidligere tillatelser.
Husk forøvrig at det er flere krav til innholdet av en søknad om bruksendring og at det ikke er nok med søknad – man må også få innvilget søknaden med en tillatelse!
