Ordbok for boligkjøp
Når man skal kjøpe bolig, må man sette seg inn i mange begreper på kort tid.
Man kan spare tid, frustrasjoner og penger ved å ha kontroll på enkelte begreper før man tar fatt på salgsoppgaven, visninger og budrunden.
Her er et knippe ord du bør ha kjennskap til.
Boligkjøperforsikring
Boligkjøperforsikring er en forsikring som gir boligkjøper rettslig bistand og/eller tilgang til advokat. Forsikringen hjelper kjøper med en vurdering av om man kan ha krav på prisavslag, erstatning eller heving av kjøpet.
Dersom det er sannsynlig at man har et krav, så vil forsikringen også bistå med å fremme kravet overfor selger. Forsikringen sikrer også bistand til advokathjelp dersom saken må avgjøres i domstolene.
Det er en vanlig misforståelse at boligkjøperforsikring gir kjøper krav på en utbetaling eller at forsikringsselskapet retter feilen ved boligen. Det stemmer ikke. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring.
Boligselgerforsikring
Boligselgerforsikring ble tidligere kalt eierskifteforsikring. Dette er en forsikring som dekker selgers ansvar etter avhendingsloven. Det betyr at dersom selger må betale prisavslag eller erstatning til kjøper, så betaler forsikringen på vegne selger. Det er viktig å huske på at boligselgerforsikring forsikrer selger og IKKE kjøper, selv om en eventuell utbetaling vil skje til kjøper.
- For selger er fordelen med boligselgerforsikring at forsikringen (på nærmere vilkår) betaler prisavslaget selger må betale.
- For kjøper er fordelen at forsikringsselskapet er en trygg betaler. Man er dermed sikret å få betaling dersom det er avgjort at man har krav på prisavslag.
Pusset opp eller renovert?
Som boligkjøper bør man være ekstra oppmerksom når det gis opplysninger om vedlikehold og oppgraderinger. At boligen er pusset opp, kan bety alt fra at man har malt vegger, byttet gulv, satt opp lettvegger eller byttet vinduer.
Ofte opplyses det gjerne om hva slags oppussinger som er gjort samtidig. Er det uklart hva slags arbeider som er gjort, bør man spørre megler.
Man bør være særlig oppmerksom dersom det opplyses om at badet er pusset opp: det betyr nemlig ikke at badet er nytt.
Bilde av par på boligvisning
At et bad er pusset opp, betyr gjerne at det er lagt flis på flis, lagt mikrosement, byttet baderomsmøbler eller lignende. Graden av oppussing går fra overflateoppusset, oppusset, renovert, totalrenovert til nybygd/etablert.
Tidligere skade som nå er utbedret
Gis det opplysninger om at det tidligere har vært en skade som nå er utbedret, gir dette ekstra grunn til oppmerksomhet. Noen skader er det vanskelig å utbedre, og selv om selger informerer om at det har vært et firma inne og fikset feilen, er ikke dette en garanti for at skaden ikke kan vende tilbake. Har det for eksempel vært lekkasje fra badet, og det er gjort en lokal utbedring, kan det fortsatt være en svakhet i konstruksjonen som gir ny lekkasje om kort tid. Hvis det gis slike opplysninger, bør du ta en prat med megler for å få oversikt over hva slags arbeider som er gjort.
Levetid
Dersom det opplyses om at en bygningsdel har utlevd hele eller deler av levetiden sin, betyr det at man må forvente at det vil komme kostnader til utbedring eller utskiftning. Et eksempel er dersom det opplyses om at badet har utlevd sin levetid – man må da forvente en renovering. Hvis badet begynner å lekke etter overtakelsen, er det da lav sannsynlighet for at man kan kreve prisavslag fra selger.
Når det gis opplysninger om at deler av boligen nærmer seg forventet levetid, bør man ta høyde for kostnader til utbedringer i budene man gir.
Risikoopplysninger om badet
Noen opplysninger bør man være særlig oppmerksom på når det gjelder boligens bad.
Støpejernssluk: Gammelt sluk som ofte er utett.
Manglende eller ikke synlig membran: Badet er trolig ikke tett, risiko for lekkasje.
Holder ikke dagens standard/forskriftskrav: Det er en eller flere forhold ved badet som kan utgjøre en feil. Du bør ta en prat med megler.
Begrenset fall til sluk: Vannet renner trolig ut av dusjsonen og kan bli liggende på gulvet. Dette kan bare være plagsomt, eller utgjøre en risiko for lekkasje.
Bom i flis: En eller flere fliser er løsnet og lager lyd når du går på den. Trenger ikke bety at badet er utett, men kan tyde på at det er eldre eller slitt.
Flis på flis: Badet er overflateoppusset og kan være vesentlig eldre enn det ser ut som.
Manglende klemring: Risiko for lekkasje fra sluk.
Manglende dokumentasjon: De fleste nye bad har dokumentasjon dersom det er gjort av et profesjonelt firma. Hvis dokumentasjonen mangler, kan det trekke ned boligens verdi.
Risikoopplysninger om bygningen
Noen opplysninger bør man være særlig oppmerksom på når det gjelder bygningskonstruksjonen:
Krypkjeller: Krypkjeller er en risikokonstruksjon som øker sannsynligheten for sopp og råteskader. I tillegg kan det gi økt fare for rotter.
Manglende lufting: Dersom en bygningsdel ikke er luftet tilstrekkelig, kan det føre til økt risiko for kondensskader. Det kan ofte bli dyrt å utbedre manglende lufting.
Fall mot grunnmur/manglende drenering: Sannsynligheten for fuktinntrengning er betydelig økt. Kan også føre til fukt- og råteskader.
Alder: Høy alder på bygningen er i seg selv en risikoopplysning. Jo eldre en bolig er, desto mer utsatt for feil og skader er boligen. Man kan gjerne si at feil og skader «akkumulerer» seg i boligen etterhvert som tiden går. Dersom det ikke er opplyst om alder på en spesifikk bygningsdel, bør man legge til grunn at den er fra byggeåret.