Samboerskapet opphører – hvem har krav på hva?

Et samlivsbrudd innebærer mer enn at partene går fra hverandre. Også økonomien skal ryddes opp i, boligen skal kanskje selges og det må avklares hvem som har krav på hva. For samboere kan dette være spesielt krevende fordi at man ikke har et tilsvarende helhetlig regelverk for økonomisk oppgjør som man har for ektefeller.

I denne artikkelen får du en kort oversikt over de viktigste punktene som bør avklares i det økonomiske oppgjøret.

Samboere deler ikke automatisk alt likt

Det er en vanlig misforståelse at samboere som har bodd sammen lenge automatisk får rett til halvparten av hverandres verdier. Slik er det ikke. Utgangspunktet er enkelt: hver samboer beholder sitt, både eiendeler og gjeld.

Det første spørsmålet når samboerskapet opphører er derfor: Hvem eier hva?

For enkelte eiendeler er svaret enkelt. Andre ganger kan det være mer komplisert, særlig når samboerne har kjøpt bolig sammen, bidratt ulikt økonomisk eller investert i eiendeler som står i den andres navn.

Hva skjer med felles bolig?

Felles bolig blir ofte det viktigste i oppgjøret da den som regel utgjør størsteparten av verdiene.

Eier samboerne boligen sammen, må man først og fremst avklare eierforholdet dem imellom. Eierforholdet avtales som prosent/brøk og fremgår typisk av skjøtet eller en samboeravtale. Det er vanlig at man som samboere tar med seg ut verdien som reflekterer eierbrøken. Det samme gjelder gaver/arv som den ene mottar under samlivet, som inngår i oppussing eller nedbetaling på boliglånet. Vi anbefaler at det i forbindelse med slike investeringer inngås en avtale som regulerer dette, og som kommer i tillegg til en eventuell samboeravtale. Dette bidrar til å redusere risikoen for diskusjoner i fremtiden.

Dersom ingen av partene i oppgjøret vil overta boligen, selges denne til markedspris. Det vanlige er at man fordeler salgskostnadene ut ifra eierbrøken. For det tilfellet at en av samboerne ønsker å overta, kan vedkommende i stedet kjøpe ut den andre. Da må partene bli enige om boligens verdi og deretter størrelsen på utkjøpssummen. Har partene felles boliglån, må banken også godkjenne at den som blir boende overtar lånet.

Ulik egenkapital

Selv om eierforholdet i samboernes felles bolig er 50/50, betyr ikke det at de har bidratt med like mye egenkapital. Kanskje den ene har bidratt med hele egenkapitalen, men at partene betjener lånet ulikt for å sikre at de fortsatt har 50/50 eierbrøk.

Det er et viktig poeng i denne forbindelse at ikke nødvendigvis den som har betalt mest, automatisk får tilbake sitt opprinnelige innskudd. Hva den enkelte har krav på, avhenger blant annet av hvordan eierforholdet ble etablert og hva samboerne har avtalt. Merk at det er full avtalefrihet knyttet til den løsningen samboerne finner rimelig for seg.

Dette er et godt eksempel på hvorfor en tydelig samboerkontrakt er viktig. Les mer om hva som er viktig i en samboeravtale her!

Når den ene betaler mer under samlivet

I mange tilfeller har samboerne ulik økonomi. Den ene kan ha betalt mer på boliglånet, finansiert oppussing eller brukt egne midler på den andres bolig. I andre tilfeller kan det dreie seg om at en samboer legger ned betydelig innsats på hjemmebane som samtidig har bidratt til at den andre samboeren har kunnet spare opp betydelige verdier.

At du har betalt mer eller lagt ned mer innsats i hjemmet enn samboeren din, betyr ikke automatisk at du har krav på kompensasjon. I enkelte tilfeller kan det likevel være grunnlag for å kreve det. Et eventuelt krav om kompensasjon beror på hva betalingen gjaldt, hva partene hadde avtalt, hvor lenge man har vært sammen og hvordan økonomien var innrettet under samlivet. Den som krever kompensasjon må påvise en betydelig økonomisk fordel i form av berikelse eller besparelse, som er tilført den andre parten. Det skal altså en del til før et slikt krav fører frem.

Hvem er ansvarlig for gjelden?

Det er ikke bare eiendeler og verdier som må fordeles ved et samlivsbrudd. Gjelden må også håndteres.

Hver samboer er i utgangspunktet ansvarlig for egen gjeld.

Dersom samboerne har felles lån, kan de avtale seg imellom hvordan de vil fordele ansvaret for lånet. Uavhengig av den interne enigheten, vil likevel begge være ansvarlige overfor banken. Ved utkjøp er det derfor viktig at den som flytter ut faktisk frigjøres fra sitt gjeldsansvar.

Samboeravtale forebygger og regulerer

En samboeravtale bør være et av de første dokumentene man finner frem ved et samlivsbrudd. En samboeravtale kan blant annet avklare:

• hvem som eier hva
• hvordan ulik egenkapital skal behandles
• hvordan gjeld skal fordeles
• hva som skal skje med boligen og eiendeler ved et samlivsbrudd

I tillegg til samboeravtale kan kontoutskrifter, kjøpekontrakter, lånedokumenter og kvitteringer bidra til å avklare hva den enkelte har betalt og hva som er avtalt mellom samboerne.

Praktiske råd for gjennomføring av oppgjøret

• Skaff dere oversikt over alle eiendeler og gjeld.
• Avklar hvem som eier hver enkelt eiendel.
• Avklar hvilke eiendeler som er i sameie, og hvilken eierbrøk som gjelder.
• Fastsett dagens verdi på større eiendeler, særlig bolig, kjøretøy og lignende.
• Avklar hvem som skal overta gjeld og hvilke eiendeler, og hva som eventuelt skal selges.
• Avklar når betaling og overføring for eventuelle utkjøp skal skje.
• Inngå skriftlig oppgjørsavtale.

Et samlivsbrudd kan være krevende nok i seg selv. Et ryddig økonomisk oppgjør kan bidra til å unngå at uenigheter om eiendeler og penger fortsetter lenge etter at samlivet er avsluttet. Å lage en god samboeravtale kan bidra til å forhindre potensielle konflikter i forbindelse med oppgjør i fremtiden.

Dersom du har behov for bistand med samboeravtale eller står i et samlivsbrudd, bistår vi i Solver deg i prosessen uansett hvor du bor i Norge. Ta kontakt på tlf: +47 22 44 10 00 eller via våre nettsider.